Navnet kjem fra to store steinar som ligg innerst i vika. Ved steinane ligg det et gammalt felleshus som vart brukt til røyking av sild. Ute på brygga ligg gamlebutikken eller ”Abelone butikken" som den ble kalt. Butikken var i bruk fra 1925 og frem til 1930 åra.

Stenevik, eller Steinevik som det ble skrevet i gamle dager, var Kongegods inntil 1667. Sidan har det vært fleire eigarar.

Nåværande eigar av Stenevik Gjestegaard er 5'te generasjon som bur på den del av Steinevik gard som var eigd av hans far, sjølveigar og notfiskar Hallvard Andreas Stenevik, f. 1905 - d.1958. Hallvard Andreas Stenevik kom bort på sjøen vest av Stolmen og ble aldri funnen. Hallvard Andreas fekk garden som 5 åring av sin bestefar, sjølveigar og notfiskar Paul Arnesen Forland, f.1844 - d.1919, gift med husmannsenke Kari Anna Vinsentsdatter, f.1827 - d.1906. Kari Anna Vinsentsdatter vart enke etter byggselmann og fiskar Mons Salmonsen Stenevig, f.1822 - d.1862, kom bort på sjøen.

På Stenevik var det fiske og småbruk som har gjort livet leveleg. I fleire hundrede år har mang en fiskar vært med på å hala not i båt i Steinevik og spist middag i kjellaren på hovedhuset. Hovedhuset ble flytta og reist der det står i dag i år 1902. 

Den aller vanligste kosten var sjølfiska fisk. Middagsmaten som blei servert var helst ferskfisk, torsk, sei, lyr og laks.

Salta- eller tørka fisk var helst brosme, lange, storsei og lyr. Sild var fersk, salta eller tørka sild, såkalla lubbesild. Til alle desse rettane var det poteter og gjerne gullerøtter og hvit saus.

Kjøtt var søndagsmatog det vart aldri ete fisk som var fiska på ein søndag eller annen helligdag.

I henhold til eit gamalt sagn skal det ha vore gjøymt ein kyrkjeskatt på eiendommen. Denne er dessverre aldri funnet.

Garden er nå restaurert til å ta i mot overnattingsgjester i dei gamle husa på garden, i nauste og notgaljen ved sjøen.